Et innlegg fra i mai, som merkelig nok ikke har blitt publisert!
Bedre sent enn aldri:
30 årsdag i USA var en opplevelse og minne for livet! Dagen startet med de to søte små som pynta seg for mamsen og oppførte seg eksemplarisk :) Leonora ble levert i barnehagen og Max og jeg tok oss en tur på Lifetime for å starte 30-åra noe sporty ;) Etter trening fulgte barselgruppefeiring hos Karoline. Heldigvis bor Karoline bare et steinkast unna, så med Max i vognen frem og tilbake kunne jeg ta meg både ett og to glass musserende! Fin fortsettelse på dagen :) Mine flotte venninner hadde stelt i stand lunch og hjemmebakte kanelsnurrer, bobler i glassene, vimpelrekke og de råeste rosa ballongene jeg har sett noen gang! Fikk flotte gaver også - følte meg så heldig!
Ettermiddagen feiret jeg med litt kake med ungene og facetimesamtaler med de hjemme i Norge. På kvelden tok Bjørnar meg med ut for å spise på Perrys Steakhouse :) Nydelig mat i et fint lokale, vi fikk en kjempehyggelig kveld sammen!
Tre dager senere var det duket for fest. Som seg hør og bør når man fyller 30 og bor i et solfylt land med basseng i hagen inviterte jeg til et godt gammeldags pool-party! Det ble tidlig ymtet frempå at jeg, som den yngste i gjengen, var ung nok til å kunne ta ansvar for en "barnslig" fest av den typen som de fleste hadde ønsket seg men ikke tatt initativ til ;) Vi startet forberedelsene noen dager i forveien, mat og drikke skulle handles inn og lages til. Bjørnar handlet materiale og snekret bar, spillelister ble laget på spotify og værmeldingene så bra ut.
Mai burde være et godt tidspunkt for denne typen fest. Bassenget holder en god temp, det ligger på en 30 grader i luften på dagen og noen og tyve om kvelden osv osv. Men der tok vi feil gitt! Vi hadde invitert fra kl 17 slik at man kunne nyte litt sol i bassenget før det ble mørkt. Og på slaget kl 17 åpnet himmelen seg! Det høljet ned og terrassen fløt over av vann. Det ble lett panikk i leiren da vi føk frem og tilbake for å ta inn elektriske gjenstander og alt som ikke tålte vann. Baren var dekket til med duker av plast nederst, med et papirlag øverst som løsnet og tettet slukene på terrassen, plasten blåste opp og ting var en god stund kaotiske. Så begynte gjestene å komme, regnet lettet, vi tok et shippertak sammen og solen tittet frem. Nye duker på og frem med pynten, festen kunne fortsette ute likevel! Det holdt seg tørt resten av kvelden og alle hadde en super fest (i følge tilbakemeldinger ;) Jeg må nok en gang få takke for at så mange kunne komme å feire med meg. Når venner og familie i Norge er savnet ved en slik anledning er jeg utrolig heldig som har så mange gode omsorgsfulle og ikke minst feststemte venner rundt meg her i Houston! Tusen takk for flotte gaver og takk for at dere lot overgangen til de glade 30 årene føles bra - det å være yngst i sin egen fest var nok en once in a lifetime opplevelse ;)
Følgende kommer litt for mange bilder, men med over 100 bilder tatt så var det vanskelig å plukke ut :) Takk til de som knipset ivrig!
Koppen til blenderen ble stående ute på bardisken under regnet. Her snakker vi store mengder nedbør på kort tid!
Nina - Marie - Diana
Bjørnar - Anders - Sigbjørn - Helge - Kai - Jørgen - Oddbjørn
Diana - Marieke - Nina - Marie - Marielle
Oddbjørn - Marie - Agathe - Bente Helen - Ingrid
Bjørnar laget all maten fra bunnen av. Mexicansk, med nydelig grillet biff, hjemmelaget salsa, guacamole, bønner, mais og salat. Her lages det ekte ferske mexicanske tortillas i butikken, og etter at vi gikk til innkjøp av en tortilla-boks (?) så holder de seg veldig godt.
Anders og Simon!
Er det noe Texas byr på så er det lange gode sommerkvelder ute. Vi er priviligert som får oppleve dette.
God stemning med flytende cooler og volleyballnett.
10-15 vannpistoler fører frem det barnslige instinktet selv i voksne menn :)
Hvor mange menn får man plass til i jacuzzien?
Kaken smakte best før den smeltet ;)
Heldige meg fikk gaver fra merkene Camilla Pihl by David Andersen, og Marc Jacobs. 30 årsdag var jammen ikke værst :)
I løpet av sommeren flyttet dessverre 8 av de gode vennene her på festen, hjem til Norge. Nå er de spredd over østlandsområdet og Bergen. Dette er baksiden av medaljen med å leve expatlivet vi lever. Å si farvel er noe jeg er svært dårlig på :(
Heldigvis sitter vi igjen med de gode minnene og vennskap for livet.
Tusen takk!
